Bergen For Nybegynnere

Goedele – onze leerkracht Noors – vroeg me een verslagje te maken van onze trip naar Bergen. Onderstaande schreef ik vlak na onze vakantie en kreeg ik gisteren gecorrigeerd terug. En zowaar… het viel nog goed mee qua rode inkt op m’n blad.

“Dette er ikke en historie om Bergen. Dette er om mine opplevelser som norskstudent i Bergen.

Det høres godt ut; du allerede snakker litt norsk, du kjenner noen grammatikk, så du kan greie deg i Norge.

Men kan du eller er det noe tull?

Først og fremst finnes det ikke noen skikkelig lommeordbok norsk – nederlandsk. Så du må bestemme deg. Enten tar du med den solide Lulofs-ordboka, eller du reiser uten hjelpemiddel. Vi besluttet å ikke ta med ei ordbok. En fin utfordring.

Du går gjennom gatene i Bergen, full av god vilje. Du går in i butikken og kjøper mat. Du forstår damen i kassen når hun spør om du vil ha en pose. Og du svarer veldig stolt: “Ja, det vil jeg gjerne.”.

Damen synes at du er ikke bare en dum turist og starter en samtale. Vanligvis er dette et øyeblikk at den lille reisefellen begynner en samtale på nederlandsk, slik at du hører to språk til sammen og forstår ingen av både.

Så spør du damen om hun kunne gjenta. Du ender opp med å gjøre det i hele dagen.

Du reiser for å lære, så du besøker et folkemuseum. Uventet får du en privatvisning av en guide som snakker nynorsk.

I halvannen time oversetter du fra nynorsk til bokmål og deretter til nederlandsk slik at den lille reisefellen også skal lære noe.

På et øyeblikk er du helt tappet for ord. Rommet ditt er rotete og du vil spørre damen i resepsjonen på vandrerhjemmet om de har en… ja, hvordan kaller man det?

Du beskriver det du trenger. “Ikke en støvsuger, men noe annet å tørke gulvet.”. “Børste og brett?”, spør damen. Det høres riktig ut, så du nikker fornøyd.

Damen reiser seg og blir med til kjøkkenet. Børsten stod der hele tiden. Men nå har han et norsk navn, så det er fint.

Skulle leseren få inntrykk at ektemannen til forfatteren ikke snakket mye norsk… det var bare sånn. Han reiste gjennom Bergen og områderet avhengig av kona si. Hun bestemte seg for hvor de skulle gå og hva de ville gjøre. Det var bare normalt at hun måtte stå for snakkingen, da han “bare” snakket svensk.

Rett og slett brydde kvinnen seg ikke om det. Hun spisset ørene i ei uka, gjenkjente en masse ting som hun lærte før (men glemmer å sette ut i livet) og konkluderte hun hadde lært mye i løpet av siste året.

Ei uke i Norge og ikke snakket et eneste ord på engelsk … vi klarte det!”

Wie het na het raadplegen van Google Translate nog niet begrijpt, mag altijd een seintje geven.